Jaja, men....

Det ble lenge mellom oppkoblingene på denne bloggen, får bli flinkere til å dele ting og tang med dere. Sitter heme å vrir meg, grunnet kroppen ikkje e helt på topp. Må vel ta meg sammen for å beholde helsen, akk å ve....

Det e i grunnen ikkje så ille, får jo tid til å filosofere litt over livet. Blir jo bagateller det vi opplever her, kontra de lidelser som menneskene på Haiti opplever. Soldatene som e sendt dit for å beskytte og hjelpe har jo en todelt oppgave. I det ene øyeblikket skal ro og orden opprettholdes, for kaoset ser jo ut til å være fullstendig. Så skal man se til at mat og andre nødvendige artikler kommer frem til de trengende.

Kjenner meg litt igjen i den situasjonen, i arbeidet mitt kommer jo denne problemstillingen stadig opp. I det ene øyblikket skal du drive kontroll av innsatte og i neste skal du man bygge opp en innsatt som ikkje klarer å komme seg ut av stoff avhengigheten.

Vel, har jo fire voksne barn nå, problemstillingene e vel ikkje ukjent fra barneoppdragelse. Tror mange foreldre kjenner seg igjen, på den ene siden omsorg og på den andre, å opprettholde regler og normer for god oppdragelse.

Forresten, omsorg e jo å bry seg, bry seg om hvordan andre har det. Se til at andre mennesker får det bra i hverdagen og hjelpe dem frem til et selvstendig liv.

Da Kriminalomsorgen endret navn fra Fengselsvesenet, var det mange av oss som hadde vansker med å svelge den endringen. Mange hylte opp, "hovedoppgaven var jo å holde menneskene som forbrøt seg mot samfunnet vekke fra det livet de levde ute". Enkelte betjenter "skrek så høyt" at men skulle tro at de ville slutte i Kriminalomsorgen p.g.a. man skulle få helt andre arbeidoppgaver. Vet ikkje om noen av de som skrek høyest fant seg annet arbeid etter denne navneendringen. De samme personene har nok avfunnet seg med endringene. Håper at holdninger til arbeidet og profesjonaliteten deres gjør at de vil bidra til at intensjonene og føringene for Kriminalomsorgen blir gjennomført.